Sikker kode: slik finner og retter bedriften sårbarhetene

Sikker kode er programvare der sikkerhet er tenkt inn fra første linje: input blir kontrollert, tilganger blir sjekket, hemmeligheter ligger ikke i klartekst, og tredjepartsbiblioteker blir holdt oppdatert. For en bedrift med nettside, nettbutikk eller app handler det om én ting. Feilene skal finnes og rettes før en angriper finner dem. Det gjør dere med tre virkemidler som utfyller hverandre: automatisk kodeanalyse, analyse av avhengigheter og en manuell kodegjennomgang utført av noen som forstår hvordan løsningen faktisk brukes. Under forklarer vi hva hver metode fanger, hvordan en gjennomgang foregår, og hvordan dere prioriterer det som blir funnet.
Kort oppsummert
- Sikker kode betyr at sikkerhet er en del av hele utviklingsløpet, ikke noe som legges på til slutt.
- Datatilsynet anbefaler både automatiske verktøy og manuell kodegjennomgang, gjort regelmessig.
- Automatiske verktøy er raske, men mangler kontekst. Logikkfeil og tilgangsfeil krever et menneske som leser koden.
- Funn prioriteres etter hvor stor skade de kan gjøre, og de enkle, kjente feilene rettes først.
- En kodegjennomgang har mest verdi når den ender med rettede feil, ikke bare med en rapport.
Innholdsfortegnelse
- Hva sikker kode betyr i praksis
- Hvor sikkerhetsfeilene oftest sitter
- Tre måter å avdekke sikkerhetsfeil i kode
- Slik foregår en sikker kodegjennomgang
- Slik prioriterer og retter dere sårbarhetene
- Rutiner som holder koden sikker over tid
- Slik ser vi på sikker kode
- Kodegjennomgang med Clevo
- Vanlige spørsmål
- Kilder
Hva sikker kode betyr i praksis
I fagmiljøet kalles prinsippet innebygd sikkerhet. Ifølge læringsressursene til forskningsgruppen for sikkerhet ved Universitetet i Oslo betyr det at informasjonssikkerhet og personvern tas eksplisitt hensyn til gjennom hele livssyklusen til programvaren, med et viktig mål om å finne og redusere sårbarheter tidlig.
Tidlig er nøkkelordet. En feil som oppdages mens koden skrives, koster minutter å rette. Den samme feilen i en nettbutikk i drift kan bety lekkede kundedata, varsling til Datatilsynet og en kveld der daglig leder må forklare seg overfor kundene.
For en liten eller mellomstor bedrift er sikker kode sjelden et spørsmål om avansert kryptografi. Det handler om de daglige valgene:
- Input: Alt som kommer fra brukeren, skjemaer, URL-er og API-kall, behandles som upålitelig til det er validert.
- Tilgang: Hver forespørsel sjekker at brukeren faktisk har lov til å se eller endre dataene.
- Hemmeligheter: Passord, API-nøkler og tilkoblingsstrenger ligger aldri i kildekoden.
- Avhengigheter: Biblioteker og utvidelser holdes oppdatert, og dere vet hvilke dere bruker.
- Logging: Loggene hjelper dere å oppdage angrep, uten å lagre personopplysninger de ikke skal inneholde.
Vil dere se hvordan dette henger sammen med kravene i personvernregelverket, har vi skrevet om GDPR og informasjonssikkerhet for bedrifter.
Hvor sikkerhetsfeilene oftest sitter
Den mest brukte oversikten over risiko i webapplikasjoner er OWASP Top 10:2025, utgitt av den ideelle stiftelsen OWASP. Øverst på listen står brutt tilgangskontroll, deretter feilkonfigurasjon og så svikt i programvarens leverandørkjede. Mønsteret er tydelig: de alvorligste feilene er sjelden eksotiske. De skyldes at noen glemte en sjekk, lot en standardinnstilling stå, eller tok inn et bibliotek uten å følge med på det.
Slik ser det ut i en typisk norsk bedrifts løsninger:
| Feiltype | Hvordan den viser seg | Typisk konsekvens |
|---|---|---|
| Brutt tilgangskontroll | Kunde A kan se ordren til kunde B ved å endre et tall i adressefeltet | Lekkasje av kunde- og ordredata |
| Feilkonfigurasjon | Adminpanel åpent mot internett, feilmeldinger som viser serverdetaljer | Angriper får kart over systemet |
| Svikt i leverandørkjeden | Utdatert utvidelse eller npm-pakke med kjent sårbarhet | Angrep uten at egen kode er feil |
| Injisering | Skjemafelt sendes rett inn i en databasespørring | Uttrekk eller sletting av data |
| Svak logging | Ingen spor etter innloggingsforsøk, eller personopplysninger i loggene | Angrep oppdages ikke, eller loggene blir selv en lekkasje |
Det siste punktet er lett å overse. Datatilsynet peker på at en vanlig svakhet er at personopplysninger logges i applikasjonslogger med mangelfull sikkerhet, og at en kodegjennomgang bør se spesielt på hvor personopplysninger skrives.
Tre måter å avdekke sikkerhetsfeil i kode
Ingen enkeltmetode finner alt. Datatilsynet anbefaler at statisk kodeanalyse og kodegjennomgang gjøres regelmessig, at automatiske verktøy brukes så langt det lar seg gjøre, og at koden i tillegg gjennomgås manuelt. Kombinasjonen er poenget.

Statisk kodeanalyse (SAST)
Statisk analyse leser kildekoden uten å kjøre den. NAVs sikkerhetshåndbok for utviklere beskriver at slike verktøy kan oppdage injisering, der usjekket input går rett inn i databasespørringer, logiske feil som if-setninger som alltid gir samme resultat, og manglende autentiseringssjekk på et eksponert API-endepunkt. Den samme kilden er tydelig på begrensningen: verktøyene finner et avgrenset sett feil og kan gi mange falske positiver, fordi de ikke kjenner konteksten til appen når den kjører.
Analyse av avhengigheter (SCA)
Mye av koden i en moderne nettside eller app er skrevet av andre. Rammeverk, biblioteker, WordPress-utvidelser og npm-pakker. Nasjonal sikkerhetsmyndighet skriver at virksomheter med egen programvareutvikling trenger analyseverktøy som kartlegger direkte og indirekte sårbarheter, og at en type slike verktøy kalles Software Composition Analysis (SCA). I praksis får dere en liste over hvilke komponenter løsningen bygger på, og hvilke av dem som har kjente sårbarheter.
Manuell kodegjennomgang
Her leser en sikkerhetsfaglig person koden med forståelse for hva løsningen skal gjøre. Det er bare et menneske som ser at en kunde kan endre en annen kundes adresse, at en rabattkode kan brukes uendelig mange ganger, eller at en «midlertidig» testinnlogging ble liggende igjen i produksjon.
| Metode | Hva den fanger best | Hva den trenger hjelp til |
|---|---|---|
| Statisk analyse (SAST) | Injisering, farlige funksjoner, åpenbare logikkfeil | Kontekst, forretningslogikk, falske positiver |
| Avhengighetsanalyse (SCA) | Kjente sårbarheter i biblioteker og utvidelser | Om sårbarheten faktisk kan utnyttes hos dere |
| Manuell gjennomgang | Tilgangsfeil, logikkfeil, designsvakheter | Bredde, som verktøyene dekker raskt |
I tillegg kommer trusselmodellering før koden skrives. Bransjeorganisasjonen SAFECode beskriver trusselmodellering som den vanligste praksisen for sikkert design blant medlemmene, fordi den avdekker designproblemer som kodegjennomgang og statisk analyse vanligvis ikke fanger.
Slik foregår en sikker kodegjennomgang
En god gjennomgang følger en fast struktur, enten det gjelder en nettbutikk, en kundeportal eller en mobilapp.
- Avklar omfang. Hvilke deler av løsningen skal gjennomgås, og hvilke data behandler de? Innlogging, betaling og alt som berører personopplysninger prioriteres.
- Forstå løsningen. Gjennomgangen starter med en kort prat om hva systemet skal gjøre, hvem som bruker det, og hvilke integrasjoner det har.
- Kjør verktøyene. Statisk analyse og avhengighetsanalyse gir en rask oversikt og peker ut områder som fortjener et nærmere blikk.
- Les koden manuelt. Fagpersonen går gjennom tilgangskontroll, håndtering av input, sesjoner, hemmeligheter, feilhåndtering og logging.
- Verifiser funnene. Falske positiver sorteres ut, slik at listen bare inneholder reelle problemer.
- Prioriter og rett. Hvert funn får alvorlighetsgrad og et konkret forslag til løsning, og de viktigste rettes.
- Kontroller rettingen. Den rettede koden gjennomgås på nytt, så dere vet at hullet faktisk er tettet.
Når bør dette skje? NVEs veileder for sikkerhetsvurdering beskriver kodegjennomgang som en strukturert sammenligning av ny kode mot forrige versjon, der endringene gjennomgås systematisk. Prinsippet passer for alle bedrifter: gjennomgå hele løsningen én gang, og deretter endringene, før lansering, ved store oppdateringer og når dere bytter leverandør.
Gjennomgang av nettside og nettbutikk
På en nettside ligger risikoen ofte i skjemaer, innlogging, adminpanel og utvidelser. En nettbutikk legger til betaling, ordrehistorikk og kundekontoer. Gjennomgangen sjekker blant annet at kontaktskjemaer ikke kan misbrukes, at adminområdet er beskyttet, at utvidelser er oppdaterte og at kundedata bare vises til riktig kunde.
Gjennomgang av app
I en mobil- eller webapp sitter de alvorligste feilene ofte i API-et bak appen. Sjekker appen tilgang, mens API-et stoler blindt på det appen sender, kan hvem som helst gå rundt appen og snakke direkte med serveren. Gjennomgangen ser derfor på både appkoden, API-endepunktene og hvordan nøkler og tokens lagres på telefonen. Mer om dette står i guiden vår om å bygge en sikker app.
Slik prioriterer og retter dere sårbarhetene
En liste med 80 funn hjelper ingen hvis ingen vet hvor de skal begynne. Prioriter etter to spørsmål: hvor lett kan feilen utnyttes, og hvor stor er skaden hvis den blir det? En feil som lar en anonym bruker hente ut kunderegisteret, går foran en svakhet som bare kan utnyttes av en innlogget administrator.
Det britiske National Cyber Security Centre har laget en metode som skiller mellom «tilgivelige» og «utilgivelige» sårbarheter. Med utgangspunkt i de 25 farligste programvaresvakhetene fra CWE identifiserte de 11 overordnede tiltak, og sårbarheter som har enkle, kjente mottiltak regnes som utilgivelige. Det er en god tommelfingerregel: de enkle feilene skal rettes først, fordi det er nettopp dem angripere leter etter med automatiserte verktøy.
Slik ser rettingen typisk ut:
- Injisering: Bytt ut sammensatte spørringer med parametriserte spørringer, og valider input mot det som er forventet.
- Tilgangsfeil: Legg inn tilgangssjekk på serversiden for hver forespørsel, ikke bare i grensesnittet.
- Hemmeligheter i koden: Flytt dem til en sikker lagringsløsning, og bytt ut nøklene som har ligget eksponert.
- Utdaterte avhengigheter: Oppdater, eller erstatt komponenter som ikke lenger vedlikeholdes.
- Personopplysninger i logger: Fjern eller masker dem, og begrens hvem som har tilgang til loggene.
Etter rettingen bør dere teste at løsningen fortsatt virker og at hullet er borte. En kodegjennomgang ser på koden innenfra, mens en sikkerhetstest av nettside og app angriper løsningen utenfra slik en angriper ville gjort. Sammen gir de det fulle bildet. Vil dere forstå forskjellen på metodene, forklarer vi den i artikkelen om sårbarhetsanalyse for bedrifter.
Rutiner som holder koden sikker over tid
Sikker kode er ikke et prosjekt som blir ferdig. Nye funksjoner, nye biblioteker og nye utviklere gir nye muligheter for feil. Nasjonal sikkerhetsmyndighet anbefaler i sine grunnprinsipper for IKT-sikkerhet en metode for sikker utvikling som dekker planlegging, design, sikker koding og testing, implementasjon og sikkerhetsmessig forvaltning. NSM anbefaler også testing gjennom hele utviklingen, fra enhetstester til inntrengingstest, slik at feil rettes før løsningen settes i drift.
For en bedrift uten egen IT-avdeling kan det høres mye ut. Skalert til riktig størrelse blir det håndterbart:
- Still krav til leverandøren. Be om at sikker koding, avhengighetsoppdatering og testing er en del av avtalen når dere får laget nettside eller app.
- Automatiser det som kan automatiseres. Statisk analyse og avhengighetssjekk kan kjøre ved hver kodeendring, uten at noen må huske det.
- Få koden gjennomgått ved milepæler. Før lansering, etter store endringer og ved leverandørbytte.
- Ha oversikt over komponentene. Vit hvilke utvidelser og biblioteker løsningen bruker, og hvem som har ansvar for å oppdatere dem.
- Gå gjennom risikoen jevnlig. Finanstilsynets veiledning til IKT-forskriften er skrevet for finansforetak, men prinsippet gjelder alle: tiltakene skal skaleres etter truslene som avdekkes, slik at kostnadene ikke blir urimelige for mindre aktører.
Kode er bare én av inngangene en angriper bruker. Oversikten vår over tiltak som beskytter bedriften mot dataangrep viser hvordan kodesikkerhet henger sammen med e-post, skytjenester og de ansattes vaner.
Slik ser vi på sikker kode
Vi møter ofte bedrifter som har fått en kodeanalyse tidligere. De sitter igjen med en lang teknisk rapport, et hundretall funn og ingen som har tid eller kompetanse til å gjøre noe med dem. Rapporten havner i en mappe, og hullene står åpne.
Det er derfor vi jobber annerledes. Når vi gjennomgår koden til en nettside eller app, får ledelsen en kort oppsummering på et språk de forstår: hva vi fant, hva det betyr for bedriften, og hva som bør gjøres først. Utviklerne får de tekniske detaljene.
Og så retter vi feilene. Vi mener en kodegjennomgang først er ferdig når sårbarhetene er tettet, ikke når rapporten er levert. Dere snakker direkte med fagpersonen som har lest koden, uten selgere eller mellomledd, så spørsmål blir besvart av den som faktisk vet svaret.
Vi bygger også nettsider, apper og systemer selv, med sikkerheten innebygd fra start. Det gir oss et blikk for hvor feilene oppstår i praksis, og hvordan de rettes uten å knekke resten av løsningen.
Sejad
Kodegjennomgang med Clevo
Vil dere vite om koden bak nettsiden, nettbutikken eller appen holder mål? Gjennom tjenesten Sikker utvikling og kodegjennomgang går vi gjennom koden, forklarer funnene for ledelsen og retter sårbarhetene sammen med dere.

Skal dere bygge noe nytt, utvikler vi nettsider, apper og interne systemer med sikkerheten på plass fra første dag. Trenger utviklingsteamet deres en sikkerhetsrådgiver over en periode, kan dere leie inn sikkerhetskompetanse fra oss.
Vanlige spørsmål
Hva er forskjellen på kodegjennomgang og sikkerhetstest?
En kodegjennomgang leser kildekoden innenfra og finner feil i logikk, tilgangskontroll og håndtering av data. En sikkerhetstest, også kalt penetrasjonstest, angriper løsningen utenfra slik en angriper ville gjort. Metodene finner delvis ulike feil, og mange bedrifter får mest ut av å kombinere dem.
Holder det med automatiske verktøy?
Verktøyene er raske og fanger mange kjente feiltyper, men de mangler kontekst og kan gi mange falske positiver. Feil i forretningslogikk og tilgangskontroll krever som regel at en fagperson leser koden. Datatilsynet anbefaler derfor både automatiske verktøy og manuell gjennomgang.
Hvor ofte bør koden gjennomgås?
Gjennomgå hele løsningen minst én gang, og deretter endringene ved større oppdateringer, før lansering av nye funksjoner og ved bytte av utviklingsleverandør. Automatisk analyse kan gjerne kjøre ved hver kodeendring. Hyppigheten bør henge sammen med hvor sensitive data løsningen behandler.
Trenger vi tilgang til kildekoden for å få en gjennomgang?
Ja, en kodegjennomgang forutsetter tilgang til kildekoden, vanligvis gjennom lesetilgang til kodelageret. Har en ekstern leverandør laget løsningen, bør avtalen sikre at dere har rett til koden. Har dere ikke tilgang, kan en sikkerhetstest utenfra likevel avdekke mange svakheter.
Kilder
Kapittel 11: Innebygd informasjonssikkerhet, Universitetet i Oslo Programvareutvikling med innebygd personvern: koding, Datatilsynet OWASP Top 10:2025 Kodeanalyse, NAVs security playbook Åpen kildekode i den digitale leverandørkjeden, NSM Fundamental Practices for Secure Software Development, SAFECode Veileder til sikkerhetsvurdering for AMS: Kodegjennomgang, NVE A method to assess forgivable vs unforgivable vulnerabilities, NCSC Ivareta sikkerhet i anskaffelses- og utviklingsprosesser, NSM Veiledning til IKT-forskriftens § 5 Sikkerhet, Finanstilsynet