NS 5814: slik gjør bedriften en risikovurdering etter standarden

NS 5814 er Norsk Standard for krav til risikovurderinger. Den gir deg en fast oppskrift for å finne uønskede hendelser, analysere og evaluere risikoen og bestemme hvilke tiltak som skal på plass. Gjeldende utgave er NS 5814:2021+AC:2023, og siden 2021 dekker den både ulykker og bevisste angrep, som dataangrep, svindel og innbrudd. Her får du trinnene, begrepene, et konkret eksempel fra en liten bedrift og det du bør dokumentere, forklart slik at ledelsen kan bruke det.
Kort oppsummert
- NS 5814 angir trinnene og aktivitetene i en risikovurdering, og passer for private og offentlige virksomheter av alle størrelser.
- Standarden har fire hovedtrinn: forutsetninger, identifikasjon av uønskede hendelser, risikoanalyse og risikoevaluering.
- Fra 2021 omfatter standarden også tilsiktede hendelser, altså angrep, i tillegg til ulykker og feil.
- Bestem hva som er akseptabel risiko før dere analyserer, og beskriv hvor sikker kunnskapen bak vurderingen er.
- Resultatet skal bli konkrete tiltak med en ansvarlig og en frist, ikke en rapport som blir liggende.
Innholdsfortegnelse
- Hva NS 5814 er, og hva den brukes til
- Hvem standarden passer for
- Hva endret seg i 2021-utgaven
- De fire trinnene i en risikovurdering
- Begrepene du må kunne
- Et eksempel: e-post i en regnskapsbedrift
- Dette bør dokumenteres
- Når lover og regler peker på risikovurdering
- Slik vi ser det
- Få hjelp med risikovurderingen
- Ofte stilte spørsmål
- Kilder
Hva NS 5814 er, og hva den brukes til
Standard Norge beskriver NS 5814 som et hjelpemiddel for å beslutte tiltak eller løsninger som forebygger risiko. Standarden stiller krav til elementene som kan inngå i en risikovurdering, og forklarer hvor vurderingen hører hjemme i den større risikostyringen.
Det praktiske poenget er enkelt: en risikovurdering skal gi et beslutningsgrunnlag. Den skal svare på hva som kan gå galt, hvor ille det kan bli, hvor sannsynlig det er, og om risikoen er akseptabel eller må reduseres. Standarden sier også noe viktig om tidspunktet. Vurderingen bør planlegges slik at resultatet foreligger før beslutningen tas, både når dere starter noe nytt og når dere endrer noe som allerede finnes. Det gjelder for eksempel når dere bytter e-postløsning, lanserer en nettbutikk eller flytter kundedata til skyen.

Ifølge standardens omfangsbeskrivelse handler NS 5814 om mulige tap av verdier, ikke om mulige gevinster. Den er altså et verktøy for å beskytte det bedriften har: data, penger, omdømme, drift og mennesker.
Utgavene du kan møte på
| Utgave | Publisert | Status |
|---|---|---|
| NS 5814:2008 | Juli 2008 | Trukket tilbake |
| NS 5814:2021 | April 2021 | Trukket tilbake, erstattet |
| NS 5814:2021+AC:2023 | Mai 2023 | Gjeldende utgave |
Oversikten bygger på historikken hos Standard Norge. AC-utgaven fra 2023 innarbeider en rettelse i 2021-utgaven. Når en offentlig veileder eller en kunde viser til «NS 5814:2021», er det i praksis denne utgaven det er snakk om. Selve standarden kjøpes fra Standard Norge.
Hvem standarden passer for
Standard Norge skriver at NS 5814 passer for private og offentlige virksomheter av alle størrelser, for frivillige organisasjoner og for fagområder som ikke har egne standarder for risikovurdering. Den er bevisst generell. Fagspesifikke standarder, som NS 5815 for risikovurdering av anleggsarbeid, er laget for bestemte områder, mens NS 5814 er den overordnede.
Derfor dukker standarden opp i veiledere fra mange sektorer, fra helse til sikkerhet og beredskap. For en vanlig bedrift betyr det at en vurdering etter NS 5814 snakker et språk som kunder, revisorer og tilsyn kjenner igjen.
Standarden gir også en tydelig rollefordeling. Risikoeieren, som regel daglig leder eller den som eier prosessen, bestiller vurderingen og tar beslutningene etterpå. Selve arbeidet kan gjøres av egne ansatte eller av konsulenter. Ansvaret for hva som skjer med resultatet blir likevel hos lederen.
Hva endret seg i 2021-utgaven
Den største endringen fra 2008 er at 2021-utgaven dekker både utilsiktede og tilsiktede hendelser, med eksempler på begge. Før det ble angrep ofte vurdert etter en egen standard, NS 5832 om sikringsrisikoanalyse. FFI beskriver hvordan NS 5832 definerer sikringsrisiko som forholdet mellom trusler mot en verdi og verdiens sårbarhet for trusselen, mens NS 5814:2008 brukte kombinasjonen av sannsynlighet og konsekvens.
Ifølge Standard Norge integrerer 2021-utgaven begreper, aktiviteter og kvaliteter fra NS 5814:2008, NS 5832:2014 og NS-ISO 31000:2018. Kort forklart:
- NS-ISO 31000 gir retningslinjer for hele risikostyringen i virksomheten.
- NS 5832 var laget for tilsiktede handlinger, altså sikring mot trusselaktører.
- NS 5814 beskriver selve risikovurderingen, og dekker nå både ulykker og angrep.
For IT-sikkerhet er dette viktig. Et phishingangrep, en løsepengevirus-hendelse eller en innsider som stjeler kundedata kan nå vurderes i samme prosess som en serverfeil eller et strømbrudd. Dere slipper to parallelle metoder.
De fire trinnene i en risikovurdering
Standard Norge oppsummerer prosessen i fire hovedtrinn. Slik ser de ut i praksis for en liten eller mellomstor bedrift.
- Forutsetninger for risikovurderingen. Bestem formålet, hva som skal vurderes og hvor detaljert dere skal gå. Avgrens: gjelder det hele bedriften, kundeportalen eller bare Microsoft 365? Kartlegg verdiene dere vil beskytte, hvem som deltar, og hvilke lover og avtaler som stiller krav. Fastsett også kriteriene for akseptabel risiko nå. NTNU-materiale om NS 5814 peker på at akseptkriteriene skal settes før analysen, slik at resultatet kan sammenlignes med dem. Setter dere grensen etterpå, er det fristende å flytte den.
- Identifikasjon av uønskede hendelser. List opp hva som kan skje. Ta med både ulykker og feil (en ansatt sletter en mappe, en leverandør går ned) og angrep (falsk faktura, overtatt e-postkonto, løsepengevirus). Workshops med folk som kjenner arbeidsprosessene gir bedre lister enn én person ved et skrivebord.
- Risikoanalyse. For hver hendelse: hva er årsakene, hvilke barrierer finnes allerede, hvor sannsynlig er hendelsen, og hva blir konsekvensene? Beskriv også usikkerheten. Analysen kan være kvalitativ (lav, middels, høy), semikvantitativ (skala 1 til 5) eller kvantitativ (kroner og prosent), slik en fagartikkel i Yrkeshygienikeren beskriver. De fleste små bedrifter klarer seg godt med en enkel skala.
- Risikoevaluering. Sammenlign resultatet med akseptkriteriene. Det som ligger over grensen, trenger tiltak. Vurder hvilke tiltak som gir mest risikoreduksjon for pengene, og la risikoeieren beslutte.
Arbeidstilsynet understreker at metodevalget må bygge på formålet, hva som skal vurderes og ønsket detaljnivå, og at omfang og framgangsmåte må tilpasses virksomheten. En bedrift med tolv ansatte trenger ikke en like omfattende vurdering som et kraftselskap.
Jobber dere med informasjonssikkerhet, gir Digitaliseringsdirektoratet en seks-trinns variant: felles referanseramme, vurdering av observasjonsområder, identifikasjon, analyse og evaluering av risiko, og til slutt en beskrivelse av kvalitet og kunnskapsstyrke. Den passer godt sammen med NS 5814.
Begrepene du må kunne
Mange risikovurderinger blir svake fordi deltakerne bruker ordene ulikt. Denne tabellen gir en felles forståelse.
| Begrep | Hva det betyr i praksis | Eksempel fra IT-sikkerhet |
|---|---|---|
| Verdi | Det dere vil beskytte | Kunderegisteret, regnskapet, nettbutikken |
| Uønsket hendelse | Noe som kan føre til tap | En ansatt får e-postkontoen sin overtatt |
| Årsak | Det som utløser hendelsen | Phishing-e-post, gjenbrukt passord |
| Sårbarhet | Svakheten som gjør hendelsen mulig | Ingen tofaktorautentisering |
| Barriere | Tiltak som allerede finnes | Spamfilter, opplæring |
| Sannsynlighet | Hvor trolig hendelsen er i en gitt periode | Høy: slike forsøk kommer ukentlig |
| Konsekvens | Hva som skjer hvis hendelsen inntreffer | Falsk faktura betalt, kundedata på avveie |
| Usikkerhet | Hvor godt dere kjenner svaret | Vi vet ikke hvor mange som har gjenbrukt passord |
Arbeidstilsynet ber dere se sannsynlighet og konsekvens i sammenheng. NSM fremhever at kvaliteten på en vurdering ikke bare ligger i risikonivået, men i hvor tydelig usikkerheten og kunnskapsstyrken er beskrevet. Står det «middels risiko» uten at noen vet hva tallet bygger på, har ledelsen lite å beslutte ut fra.
Et eksempel: e-post i en regnskapsbedrift
Her er et forenklet eksempel på hvordan én hendelse kan se ut i en vurdering etter NS 5814. Bedriften er tenkt: et regnskapskontor med 15 ansatte, kundedata i skyen og ingen egen IT-avdeling.
- Avgrensning: E-post og fillagring i skyen. Akseptkriterium satt på forhånd: ingen hendelse med høy konsekvens skal ha mer enn lav sannsynlighet.
- Uønsket hendelse: En angriper overtar en ansatts e-postkonto og sender falske betalingsinstrukser til kunder.
- Årsaker: Phishing-e-post med falsk innloggingsside, gjenbrukte passord.
- Eksisterende barrierer: Spamfilter. Tofaktorautentisering er ikke slått på for alle.
- Sannsynlighet: Høy. Bedriften får slike e-poster jevnlig.
- Konsekvens: Høy. Økonomisk tap for kunder, mulig brudd på personvernregler, tapt tillit.
- Usikkerhet: Middels. Ingen har sjekket innstillingene i e-postløsningen, så det er uklart hvor åpent den står.
- Evaluering: Over akseptkriteriet. Tiltak kreves.
- Tiltak: Tofaktor for alle innen to uker, gjennomgang av e-postinnstillinger, opplæring og phishing-test for de ansatte, fast rutine for å bekrefte endrede kontonumre på telefon.
Legg merke til at usikkerheten selv peker på et tiltak: å få noen til å sjekke oppsettet. Vil du gå dypere i hvordan svakheter avdekkes, forklarer vi det i artikkelen om sårbarhetsanalyse for bedrifter.
Dette bør dokumenteres
Arbeidstilsynet krever i HMS-sammenheng at kartlegging, risikovurdering, planer og tiltak er skriftlige og oppdaterte, men det finnes ingen påbudt mal. Form og omfang skal tilpasses virksomhetens størrelse. Ut fra Arbeidstilsynet og Digdir bør dokumentasjonen inneholde:
- hvem vurderingen gjelder, ansvarlig leder og dato
- formål, omfang, deltakere og metode
- verdier, arbeidsprosesser, systemer og roller som er vurdert
- uønskede hendelser med årsaker, barrierer, sannsynlighet, konsekvens og usikkerhet
- risikonivå sammenlignet med akseptkriteriene
- forslag til tiltak, ført videre i en handlingsplan med ansvarlig og frist
- en kort beskrivelse av hvor sterkt kunnskapsgrunnlaget er
Digdir anbefaler et kort risikonotat supplert med en risikotabell, og eventuelt en risikomatrise og en restliste over det som gjenstår. Ledelsen trenger sjelden mer enn én side med de viktigste funnene og tiltakene.
Vurderingen er heller ikke ferdig når den er skrevet. NSM presiserer at den må oppdateres og revideres jevnlig, og når virksomheten eller trusselbildet endrer seg. Nytt system, ny leverandør eller en hendelse hos en bransjekollega er gode grunner til å ta den fram igjen.
Når lover og regler peker på risikovurdering
NS 5814 er en frivillig standard. Plikten til å vurdere risiko kommer fra lover og forskrifter, og der viser myndighetene ofte til NS 5814 som metode.
- HMS: Alle arbeidsgivere skal kartlegge farer og vurdere risiko, og Arbeidstilsynet beskriver hva vurderingen skal inneholde.
- Sikkerhetsloven: For virksomheter som er underlagt loven, krever sikkerhetsloven § 4-2 regelmessig risikovurdering som grunnlag for sikkerhetstiltak, og § 4-4 krever dokumentasjon av risiko og tiltak. NSM viser til NS 5814:2021 for en mer detaljert beskrivelse av selve vurderingen.
- Helse: Helsedirektoratets veileder til Normen bygger metoden blant annet på elementer fra NS 5814.
- Personvern: Behandler dere personopplysninger, må dere vurdere risikoen for de registrerte. Vi går gjennom det i GDPR-risikovurdering i bedriften.
- NIS2: Det nye regelverket for digital sikkerhet setter risikostyring i sentrum. Se hva NIS2 betyr i Norge.
Slik vi ser det
Vi møter mange bedrifter som har en risikovurdering i en mappe. Den er gjerne laget én gang, ofte etter en mal, og ingen vet helt hva som skjedde etterpå. Det er ikke standarden som svikter. NS 5814 er tydelig på at vurderingen skal gi beslutninger og tiltak.
Det vi ser oftest, er at usikkerheten blir hoppet over. Ledelsen får vite at e-postrisikoen er «middels», men ikke at ingen faktisk har sjekket oppsettet. Når vi tester systemene, blir mye av usikkerheten erstattet med fakta. Da blir vurderingen bedre, og tiltakene treffer.
Derfor kobler vi risikovurdering og praktisk sikkerhetsarbeid. Ledelsen får en kort oppsummering den forstår, med konkrete tiltak. Og vi blir med på å rette sikkerhetshullene, i stedet for å levere en teknisk rapport og gå. Du snakker direkte med fagpersonen som gjør jobben, uten selgere imellom.
Sejad
Få hjelp med risikovurderingen
Mangler dere egen IT-avdeling, er det krevende å gjennomføre en god vurdering av digital risiko alene. I tjenesten Risiko og regler hjelper vi dere med risikovurdering, GDPR, NIS2 og sikkerhetsrutiner, med en kort oppsummering for ledelsen og konkrete tiltak dere kan gjennomføre.

Vil dere erstatte antakelser med fakta før vurderingen, kan en sikkerhetstest vise hvor sårbarhetene faktisk ligger. Et enkelt sted å begynne er gratis sjekk av e-posten din.
Ofte stilte spørsmål
Er NS 5814 obligatorisk?
Nei, standarden i seg selv er frivillig. Mange lover og forskrifter krever likevel risikovurdering, og myndigheter som NSM og Helsedirektoratet viser til NS 5814 som metode. Kunder og oppdragsgivere kan også kreve at dere følger den i en kontrakt.
Hva er forskjellen på NS 5814 og NS 5832?
NS 5832 handler om sikringsrisikoanalyse, altså tilsiktede handlinger, og bruker trusler, verdier og sårbarhet som grunnlag. NS 5814:2021 har tatt opp i seg begreper og aktiviteter fra NS 5832 og dekker nå både ulykker og angrep i én prosess.
Hvor ofte skal risikovurderingen oppdateres?
Standarden og veilederne sier jevnlig, og alltid når noe vesentlig endrer seg. For virksomheter under sikkerhetsloven skal den helhetlige vurderingen etter virksomhetsikkerhetsforskriften gjøres årlig og ved vesentlige endringer. For andre bedrifter er en årlig gjennomgang og en ny vurdering ved større systemendringer en fornuftig rytme.
Kan en liten bedrift bruke NS 5814?
Ja. Standard Norge skriver at den passer for virksomheter av alle størrelser, og Arbeidstilsynet sier at omfang og metode skal tilpasses virksomheten. En liten bedrift kan bruke en enkel skala og et risikonotat på et par sider.
Hvor får jeg tak i standarden?
NS 5814:2021+AC:2023 selges av Standard Norge, som også holder kurs i standarden. De offentlige veilederne fra Digdir, NSM og Arbeidstilsynet er gratis og gir god praktisk støtte.
Kilder
- Standard Norge: Risikovurderinger – NS 5814
- Standard Norge: NS 5814:2021
- Standard Norge: NS 5814:2021/AC:2023, historikk
- Standard Norge: Risiko
- Standard Norge: Kurs i NS 5814 Krav til risikovurderinger
- FFI: Tilnærminger til risikovurderinger for tilsiktede uønskede handlinger
- NTNU: Risk acceptance criteria
- Yrkeshygienikeren: Ulike perspektiver på risiko
- Arbeidstilsynet: Risikovurdering
- Digdir: Gjennomføre risikovurdering
- NSM: Veileder i risikostyring
- Lovdata: Sikkerhetsloven kapittel 4
- Helsedirektoratet: Om veileder risikostyring for informasjonssikkerhet og personvern