Hopp til innhold
Tilbake til bloggen

Slik får dere kontroll på bedriftens IT og sikkerhet

Isometrisk illustrasjon av strukturert IT-sikkerhet

Å ha kontroll på bedriftens IT betyr tre ting: dere vet hvilke systemer, data og leverandører driften står og faller på, dere har tettet de sikkerhetshullene som faktisk utgjør en risiko, og dere sjekker jevnlig at tiltakene virker. For en bedrift uten egen IT-avdeling er det sjelden viljen som mangler, men tiden og fagkunnskapen til å finne hullene og rette dem. Derfor kommer de fleste raskest i mål med en fagperson som både finner problemene, forklarer dem for ledelsen på vanlig norsk og fikser dem, slik vi i Clevo jobber. Under får du stegene, hva hvert av dem krever og hvor det oftest går galt.

Clevo
clevo.no
Få oversikt over sikkerhetshullene
Clevo identifiserer sikkerhetshull, forklarer funnene for ledelsen og bidrar direkte med konkrete tiltak for å rette problemene.
Besøk

Kort oppsummert

  • Kontroll starter med oversikt: hvilke systemer, hvilke data, hvilke leverandører, og hva som stopper hvis noe faller ut.
  • Totrinnsbekreftelse på e-post og andre viktige kontoer er det første tekniske tiltaket som gir mest effekt.
  • Risikovurderingen kan gjøres i tre korte arbeidsmøter, der hvert tiltak får en ansvarlig og en frist.
  • Tiltakene må testes jevnlig. Personvernforordningen krever en fast prosess for nettopp det.
  • Uten egen IT-avdeling får dere mest igjen for en fagperson som både finner sikkerhetshullene og retter dem.

Innholdsfortegnelse

Hva det betyr å ha kontroll på IT-en

Mange ledere mener de har kontroll, helt til noen spør hvor kundedataene faktisk ligger, eller hvem som har administratortilgang til e-posten. NVEs veileder for risikovurdering av IT peker ut fem områder virksomheter bør prioritere å ha oversikt over. Veilederen er skrevet for energibransjen, men listen passer like godt for et regnskapskontor, en nettbutikk eller et byggfirma:

Område Hva dere bør vite Eksempel fra en vanlig bedrift
Systemer Hvilke IT-systemer dere bruker, i det minste de mest kritiske E-post og skylagring, regnskap, nettbutikk, kassesystem
Kritisk informasjon Hvilke data dere ikke klarer dere uten, og hvor de er lagret Kunderegister, tilbud, lønnsdata, tegninger
Leverandører Hvem som drifter hva, og hvilke sikkerhetskrav dere stiller til dem Webbyrå, regnskapsfører, driftsleverandør
Krav Hvilke lover, avtaler og interne regler som stiller krav til sikkerheten GDPR, kundekontrakter, forsikringsvilkår
Avhengigheter Hva som stopper hvis et system faller ut, og hvor lenge dere tåler det Kan dere fakturere hvis regnskapssystemet er nede i tre dager?

Det siste punktet er det letteste å hoppe over, men det er det som avgjør hva som skal fikses først. Et system dere kan klare dere uten i en uke, trenger ikke samme beskyttelse som e-posten alle kunder skriver til.

Sju steg til kontroll på IT-en

Stegene under bygger på anbefalingene fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), NVE og Datatilsynet, tilpasset en bedrift som ikke har egne IT-folk.

1. Gjør sikkerheten til en lederoppgave

NSM sier det rett ut: sikkerhet er et lederansvar, og den første av de elleve kategoriene i myndighetens egen Cybersjekk handler om ledelse. I NSMs grunnprinsipper for IKT-sikkerhet nevnes tre suksessfaktorer for å lykkes: at ledelsen er involvert, at virksomheten har tilgang til IKT-sikkerhetskompetanse, og at det finnes faste linjer for styring og rapportering.

I praksis betyr det at én navngitt person i ledelsen eier IT-sikkerheten, og at temaet står fast på agendaen, for eksempel én gang i kvartalet. Den personen trenger ikke være teknisk. Hun eller han må kunne svare på tre spørsmål: Hva er de største risikoene våre nå? Hva gjør vi med dem? Når er det ferdig?

Hvor det går galt: Ledelsen får en teknisk rapport på mange sider som ingen leser til slutt, og tiltakene blir liggende. Derfor gir vi i Clevo ledelsen en kort oppsummering av funnene, med konkrete tiltak, slik at beslutningene kan tas i samme møte.

2. Lag oversikt over systemer, data og leverandører

Begynn med et enkelt regneark. Én linje per system, med disse kolonnene: hva systemet brukes til, hvem som eier det internt, hvilken leverandør som drifter det, hvor dataene ligger, og hvem som har administratortilgang. NorSIS’ sjekkliste for bedrifter anbefaler nettopp en dokumentert oversikt over informasjonsinfrastrukturen som et av grunntiltakene.

Gå deretter gjennom tilgangene. Typiske funn i en slik runde er kontoer for folk som har sluttet, felleskontoer med samme passord for alle, og tjenester noen meldte seg på med firma-e-posten uten at noen andre vet om det. Spør også hver leverandør hvem hos dem som har tilgang til deres systemer, og hvordan de beskytter den tilgangen.

Hvor det går galt: Oversikten lages én gang og blir aldri oppdatert. Gjør det til en fast rutine at listen sjekkes når noen begynner, slutter eller dere tar i bruk et nytt verktøy. Bruker dere Microsoft 365, Google eller AWS, er innstillingene i skyen ofte der de største hullene skjuler seg. Det er dette vi går gjennom i tjenesten Sikker sky og e-post.

3. Kartlegg risikoen i tre arbeidsmøter

En risikovurdering høres tungt ut, men den trenger ikke være det. NSM beskriver i sin veiledning om risikovurdering av IKT-systemer fem deler: kartlegge systemene, kartlegge sårbarhetene, beskrive konsekvensene ved utfall, finne ut hvilke sikkerhetstiltak som allerede finnes, og vurdere alt opp mot grunnprinsippene.

NVEs veileder til internkontroll for informasjonssikkerhet foreslår å gjøre jobben i tre arbeidsmøter:

  1. Møte 1: Finn uønskede hendelser og sårbarheter. Hva kan skje med e-posten, regnskapet og kundedataene?
  2. Møte 2: Vurder risikoen ut fra sannsynlighet og konsekvens, og foreslå tiltak.
  3. Møte 3: Prioriter tiltakene og gi hvert av dem en ansvarlig og en frist.

Et eksempel: En bedrift med 15 ansatte kommer i første møte fram til at et innbrudd i daglig leders e-post er den alvorligste hendelsen, fordi den kan brukes til fakturasvindel mot kundene. I andre møte vurderes sannsynligheten som høy, siden kontoen ikke har totrinnsbekreftelse. I tredje møte får kontorlederen ansvaret for å slå det på for alle innen to uker.

Vil dere ha et raskt utgangspunkt før det første møtet, kan dere bruke NSMs Cybersjekk. Den kom i august 2025, er bygd på grunnprinsippene for IKT-sikkerhet, er delt i elleve kategorier og kan tas flere ganger, slik at dere ser utviklingen over tid. NSM-direktør Arne Christian Haugstøyl begrunner den slik: «Trusselaktører finner enkleste vei inn i din virksomhet.» En slik egenvurdering gir mest når alle som svarer, har grunnleggende opplæring i cybersikkerhet for bedrifter, fordi svarene aldri blir bedre enn kunnskapen til den som fyller dem ut.

Hvor det går galt: Møtene bygger på det dere tror, ikke på det som faktisk er sårbart. En risikovurdering blir først presis når noen har sett på systemene utenfra. Det er derfor vi kombinerer risikovurdering og regelverk med sikkerhetstester.

4. Ta de enkle tiltakene først

Noen tiltak gir så mye effekt at de bør på plass før alt annet. Næringslivets Sikkerhetsråd omtaler totrinnsbekreftelse ved pålogging fra ny enhet som trolig det aller viktigste tiltaket små og mellomstore bedrifter kan ta i bruk. Rådet anbefaler også å bytte alle standardpassord på IT-utstyr før det tas i bruk, også på smarte enheter som kameraer og skrivere. NorSIS’ sjekkliste legger til sikkerhetskopier, kryptering og rollebasert tilgang, altså at hver ansatt bare har tilgang til det jobben krever.

En prioritert rekkefølge for de fleste bedrifter:

  1. Totrinnsbekreftelse på e-post, administratorkontoer, skylagring, nettbank og regnskapssystem.
  2. Nye passord på ruter, brannmur, skrivere, kameraer og andre enheter som fortsatt har fabrikkpassordet.
  3. Sikkerhetskopier av viktige data, lagret adskilt fra de vanlige systemene, med en prøvegjenoppretting.
  4. Stenge kontoer for tidligere ansatte og fjerne administratorrettigheter fra dem som ikke trenger dem.
  5. Automatiske oppdateringer på datamaskiner, telefoner og programvare.

Hvor det går galt: Sikkerhetskopien finnes, men ingen har prøvd å hente data tilbake fra den. Gjør en prøvegjenoppretting, og skriv ned hvor lang tid det tok. Vil dere vite hvordan e-posten deres står seg i dag, kan dere starte med vår gratis sjekk av e-posten. Flere tiltak som gir effekt, finner du i artikkelen om hvordan du beskytter bedriften mot dataangrep.

5. Test at tiltakene faktisk virker

Et tiltak dere ikke har testet, er et tiltak dere håper virker. Personvernforordningen artikkel 32, som Datatilsynet gjennomgår i sin veiledning om styringssystem, krever en prosess for regelmessig testing, analyse og vurdering av hvor effektive sikkerhetstiltakene er. NSMs veileder i sikkerhetsstyring sier at virksomheten jevnlig bør evaluere om sikkerhetsnivået er forsvarlig, minst én gang i året vurdere om styringssystemet fungerer, og øve for å kontrollere effekten av tiltakene.

Den mest direkte måten å teste på er en penetrasjonstest: en fagperson prøver, med deres tillatelse, å bryte seg inn i systemene slik en angriper ville gjort, og dokumenterer hvor det lykkes. NorSIS har penetrasjonstester med på sin sjekkliste for bedrifter. Har dere en nettside, nettbutikk eller app, bør koden og oppsettet også gjennomgås. Se hvordan du sjekker om nettsiden er sikker.

Hvor det går galt: Testen gir en lang liste med funn, og så stopper det. Verdien ligger i rettingen, ikke i rapporten. I vår sikkerhetstest finner vi hullene, forklarer dem i en kort oppsummering til ledelsen og retter dem selv, og dere snakker direkte med fagpersonen som gjør jobben.

6. Gjør de ansatte til en del av forsvaret

En vanlig vei inn i en bedrift går via en e-post som ser ekte ut: en falsk faktura, en melding om at passordet må fornyes, eller en «sjef» som ber om en rask overføring. Teknikk stopper mye av dette, men ikke alt. Ansatte som kjenner igjen svindelforsøkene og vet hvem de skal si fra til, er det siste leddet.

En phishing-test er en kontrollert øvelse der de ansatte får en ufarlig, falsk svindel-e-post. Resultatet viser hvor mange som klikker, og gir et konkret utgangspunkt for opplæringen. Kjør testen på nytt etter opplæringen, så ser dere om den virket.

Hvor det går galt: Opplæringen blir et årlig kurs som glemmes etter en uke, eller testen brukes til å henge ut enkeltpersoner. Målet er at alle tør å si fra med en gang de har klikket på noe. Vi tilbyr opplæring og phishing-test for ansatte som en del av sikkerhetsarbeidet.

7. Ha en plan for når noe går galt

Selv med gode tiltak kan uhellet skje. NSMs veiledning om håndtering av uønskede hendelser deler arbeidet i seks deler: oppdage hendelsen, varsle, sette inn umiddelbare tiltak, etablere varige tiltak, evaluere håndteringen og dokumentere den.

Seks trinn for håndtering av sikkerhetshendelser

For en liten bedrift holder det ofte med én side som svarer på dette: Hvem ringer vi først? Hvordan stenger vi en kompromittert konto? Hvor ligger sikkerhetskopien, og hvem kan hente den tilbake? Hvem skal varsles, både internt, hos kunder og hos myndighetene? Gjelder hendelsen personopplysninger, må dere også vurdere plikten til å melde fra til Datatilsynet. Les mer i artikkelen om GDPR og informasjonssikkerhet.

Hvor det går galt: Planen ligger på en server som er rammet av angrepet. Ha en utskrift eller en kopi utenfor de vanlige systemene.

Hva regelverket krever av bedriften

Kontroll på IT er ikke bare god praksis. Behandler bedriften personopplysninger om kunder eller ansatte, og det gjør nesten alle, krever personvernregelverket at dere har internkontroll. Ifølge Datatilsynets veiledning om å etablere internkontroll består den av tre deler:

  • Styrende elementer rettet mot ledelsen, som mål, ansvar og prioriteringer.
  • Gjennomførende elementer rettet mot de ansatte, som rutiner og opplæring.
  • Kontrollerende elementer som fanger opp avvik og viser om tiltakene virker.

Tiltakene skal dokumenteres og oppdateres ved behov, og risikovurderingen skal ta hensyn til risikoen for de personene opplysningene gjelder, ikke bare for bedriften. Artikkel 32 nevner blant annet kryptering, evnen til å holde systemene tilgjengelige og robuste, og evnen til å gjenopprette data i tide etter en hendelse.

Veiledningen fra myndighetene har også blitt mer konkret de siste årene. NSM oppdaterte grunnprinsippene for IKT-sikkerhet til versjon 2.1 i 2024, NVE kom med sin veileder for risikovurdering av IT samme år, og i 2025 lanserte NSM Cybersjekk. For bedrifter som kan bli omfattet av NIS2-regelverket, har vi samlet det som gjelder i Norge i artikkelen om NIS2-kravene.

Slik ser vi det

Mange små og mellomstore bedrifter vet godt at de burde gjøre mer med IT-sikkerheten. Problemet er sjelden mangel på sjekklister. Problemet er at ingen i bedriften har tid eller kompetanse til å gå fra liste til ferdig tiltak.

Derfor mener vi at kontroll på IT ikke kommer av enda en rapport. Den kommer av at noen finner de faktiske hullene, forklarer dem slik at ledelsen kan ta en beslutning, og deretter retter dem. Når den samme fagpersonen gjør alle tre delene, forsvinner både oversettelsesleddet og ventetiden.

Vi tror også på direkte kontakt. Når dere snakker med fagpersonen som har testet systemene deres, uten selgere eller mellomledd, får dere svar på det dere lurer på, og tiltakene blir tilpasset bedriften deres, ikke en mal.

Kontroll er ikke et prosjekt med sluttdato. Men med oversikt, de viktigste tiltakene på plass og en fast rutine for å teste dem, går det fra å være en bekymring til å bli en del av den vanlige driften.

Sejad

Få hjelp til å ta kontrollen

Mangler bedriften egen IT-avdeling, kan vi i Clevo ta jobben fra start til slutt. Vi tester systemene, gir ledelsen en kort oppsummering med konkrete tiltak og retter sikkerhetshullene selv. Vi hjelper også med risikovurdering, GDPR og NIS2, sikker sky og e-post, opplæring av ansatte og sikker utvikling av nettsider og apper.

Clevo

Start med en sikkerhetstest, eller les mer om hvordan vi jobber med sikkerhet for bedrifter uten egen IT-avdeling.

Vanlige spørsmål

Hvor bør en liten bedrift begynne for å få kontroll på IT-en?

Begynn med oversikten over systemer, data og leverandører, og slå på totrinnsbekreftelse på e-post og andre viktige kontoer samtidig. Det er de to tiltakene som gir mest kontroll for minst innsats. Deretter kan dere gjøre risikovurderingen og teste at tiltakene virker.

Hva er forskjellen på en IT-revisjon og en sikkerhetstest?

En IT-revisjon kontrollerer om rutiner, dokumentasjon og styring er i tråd med regler og interne retningslinjer. En sikkerhetstest prøver i praksis om det går an å bryte seg inn i systemene. Revisjonen viser om dere har de riktige rutinene, testen viser om de holder.

Trenger vi en sikkerhetstest selv om vi er en liten bedrift?

Ja, hvis dere har e-post, kundedata, en nettside eller en nettbutikk. Personvernforordningen krever regelmessig testing av sikkerhetstiltakene, uansett størrelse på bedriften. En test viser hvor de faktiske hullene er, slik at pengene brukes på riktige tiltak.

Hvem i bedriften bør ha ansvaret for IT-sikkerheten?

Ansvaret ligger hos ledelsen, og NSM omtaler sikkerhet som et lederansvar. Utpek én person i ledelsen som eier arbeidet og følger opp tiltakene. Den tekniske gjennomføringen kan dere sette ut til en fagperson.

Kilder

Anbefalinger